
Etter mer enn 15 år sammen var tiden kommet for å ta farvel med en kjær og spesiell liten venn. Takk fordi du ble hos meg så lenge Bobby og takk for mer enn 15 år fylt med bare gode minner!!
Bobby var min aller første Havanais, min første lille hund. Sammen reiste vi land og strand rundt på utstillinger og minnene er mange, men aller mest minnes jeg nok den sommerdagen i Trondheim da han ble Norsk Champion, han fikk med seg mengder med ck, flere cacib og 2 ganger ble han plassert i gruppen, ikke hverdagskost for en Havanais på den tiden.
Bobby var alltid så veldig min, selv om Havanaisen i utgangspunktet ikke er noen enmannshund hadde Bobby og jeg spesielt sterke bånd, han var også glad i flokken sin, selv den siste tiden etter at han ble syk og jeg trodde at han kanskje ville være litt i fred så ville han heller være der de andre var.
Det gjør vondt å vite at han ikke er her hos oss mer, men jeg vet at han hadde et godt og lykkelig liv og det er ikke mange hunder forunt å få leve så lenge. Nå har han fått sin spesielle plass å hvile i hagen og han vil for alltid ha sin helt spesielle plass i hjertet mitt. Sov godt Bobby min.

OLD DOGS DO NOT DIE
We have a secret you and I
that no one else shall know
for who but I can see you lie
each night, in fireglow
and who but I can reach my hand
before I go to bed
and feel the living warmth of you
and touch your silken head
And who but I
walk woodland paths
and see ahead of me
your small form raising with the wind
so young again and free
And who but I can see you swim
in every pond I pass
and when I call
no one but I can see the bending grass
author unknown
