N Uch Toy-Fozzie's Cuban Unique

N S Uch Svedjan Lara's Aslan Andiamo - N S Uch NV-95 Toy-Fozzie's Cuban                                                                      Jazzy Janka

f. 20.02.1997

d. 19.05.2009

Lille Unique sovnet stille inn tirsdag 19. mai, så skulle det ikke gå mer enn vel 2 mnd etter at Bobby gikk bort før jeg skulle miste Unique også, en helt spesiell liten venn har gått bort.

Aldri kommer jeg til å glemme den vårdagen på Vigra flyplass da jeg stod å ventet på flyet fra Trondheim, den lille valpen hadde reist helt alene fra Mo i Rana, og han kom trygt frem, med seg som reisefølge hadde han et vaffelhjerte, det hadde han spart, han var nok ordentlig spent på hvor han skulle hen.

Det var en liten men psykisk sterk valp som kom i hus, og han hadde ikke vært hos meg mange månedene før han skjønte at flokken trengte en leder, Unique var den fødte leder, og i alle år helt til han ble syk styrte han den store hundeflokken sin med stor autoritet og holdt en utrolig orden på alle sammen. Han var alltid blid, sosial på grensen til å være innpåsliten, halen gikk som en propell bare noen så på han, og det var t o m de som påstod at han smilte.

Det tok sin tid før han skjønte det med utstillinger, som ung ble det mest hopp og sprett og en gang gikk han sågar på to ben baklengs en hel runde, til stor fornøyelse for alle dem som stod ringside. Men etter hvert ble han en ordentlig stjerne, han gikk i ringen med et enormt driv og visste virkelig hvordan han skulle vise seg frem og sjarmere dommerne, han fikk mengder av både ck og cert, og noen cacib ble det også. Han ble Norsk Champion i 1999, og i 2002 ble han mestvinnende havanais i Norge. Etter at han ble veteran var det plutselig ikke morro lenger og da fikk han slippe.

Høsten 2007 oppdaget jeg at han hadde begynt å hoste og han fikk påvist sterkt forstørret hjerte og vann i lungene, det var en utrolig trist beskjed å få, men Unique lot seg ikke stanse av slike problemer og jeg prøvde heller aldri å legge noen demper på han, han fikk leve slik han alltid hadde gjort, full fart hele tiden. Dagen før han sovnet inn var han som vanlig med alle de andre på den daglige turen, og han løp rundt i hagen om kvelden. Tidlig neste morgen våknet jeg av at han pustet tungt, nesten gispet etter luft, og ikke lenge etter sovnet han stille inn.

Så har også han krysset regnbuebroen, jeg velger å tro at Bobby ventet på han der på den andre siden.

SOV GODT LILLE VENN, DU ER DYPT SAVNET .  DU BAR DITT NAVN MED RETTE, PÅ ALLE MULIGE MÅTER VAR DU HELT SPESIELL, UNIQUE